Go har en eldgammel historie, og anslås å være det eldste spillet i verden som fremdeles spilles med de opprinnelige reglene. Go ble funnet opp i Kina, der spillet heter weiqi, og det blir nevnt så tidlig som i historieverket Zho Zhuan, cirka 400 f.Kr. Go blir også nevnt hos Konfutse, og mesteren var ikke nådig mot brettspill som go og liubo (liubo antas å ha vært en forløper for backgammon), litt upresist oversatt som "sjakk og dam" i den norske oversettelsen av Konfutses Samtalar (17:22):
Senere ble det mindre utbredt med denne prinsipielle motviljen mot brettspill som en lettsindig, uansvarlig tidtrøye, og go fikk etterhvert status som et høyverdig spill for den intellektuelle eliten. Den første teksten som i sin helhet omhandlet go, var Yi Zhi, skrevet av Ban Gu (32-92). At spillere tidlig utviklet nokså avanserte strategier og taktikker blir tydelig om en leser klassiske verker som manualen Qijing Shisanpian (ca. år 1000) og gåtesamlingen Xuan Xuan Qijing (1349).
De som vil gjøre et dypdykk i disse klassikerne, finner en pdf til utskrift, med engelske oversettelser og kommentarer av Paolo Zanon og John Fairbairn (tjuvlånt i all vennskapelighet). Mer om spillets tidlige historie finnes også i Zanons artikkel The Opposition of the Literati to the Game of Weiqi in Ancient China.
Ettersom go fikk større anerkjennelse i Kina (blant annet med utnevnelsen av en keiserlig go-spiller i Tang-dynastiet), spredde spillet seg videre til Korea og Japan. I Japan så spillet en gullalder i Edo-perioden, fra 1600-tallet frem til moderniseringstiltakene fra 1868. Under shogunatet ble det dannet fire "hus" av profesjonelle go-spillere, som konkurrerte om å ha den sterkeste spilleren. På 1600-tallet oppsto ranking-systemet med ni dan-nivåer (senere også brukt til å gradere svart belte i mange asiatiske kampsporter).
Fra denne blomstringstiden fins en rekke referat av spillpartier og andre historiske dokument. Selv om de fire go-husene ble oppløst etter 1868, har go fortsatt å være en rik del av kulturen. I dagens Kina, Korea og Japan har spillet en liknende status som sjakk, med organiserte profesjonelle spillere og prestisjetunge turneringer. Langt inn på 1900-tallet lå Japan absolutt i teten da det gjaldt nivået på profesjonelle go-spillere, men i senere tiår har Kina og Korea fått orden i sysakene, slik at flere av de aller sterkeste spillerne i moderne tid er kommet fra Kina og Korea.
I den grad go ble kjent i resten av verden, spredde spillet seg fra Japan til Europa og videre. Den første europeeren som skrev om spillet, var den tyske kjemikeren Oskar Korschelt, som besøkte Japan på slutten av 1800-tallet. I løpet av 1900-tallet dukket det opp vestlige go-foreninger, og spillet ble blant annet promotert av sjakkmesteren Edward Lasker, og de franske forfatterne Georges Perec og Jacques Roubaud, som i 1969 publiserte sin Petit traité invitant à la découverte de l'art subtil du go ("Liten avvhandling med tilbud om å oppdage den subtile kunst kalt go").
I moderne tid er det alltids en og annen særing som lar seg bergta av spillet, slik at det i dag finnes en liten populasjon av go-spillere spredd utover hele kloden. I 1978 så verden de første profesjonelt rangerte go-spillere som ikke var fra Asia. I tillegg til å møtes på lokale go-klubber, er det mange som spiller på internettjenere som Online Go Server og Fox Weiqi.
En enorm milepæl for spillet var dataprogrammet AlphaGo, som var den første kunstige intelligensen til å slå en profesjonell spiller i go. AlphaGo, utviklet av et underselskap av Google, slo koreaneren Lee Seedol (9. dan) i fire av fem partier som ble arrangert i 2016, nitten år etter at Deep Blue slo Gary Kasparov i sjakk. Grunnen til at Google spyttet penger inn i prosjektet, var nok mindre ut ifra en ren begeistring for spillet, men også fordi de ante at en kunstig intelligens som mestret go også ville kunne lære oss en hel del om maskinlæring og mønstergjenkjenning hos datamaskiner. Den som er interessert i denne fascinerende historien, bør ta en titt på dokumentarfilmen AlphaGo.
Analyser av hvordan moderne KI spiller go, har bidratt til å presse grensene for hvor godt mennesker spiller go, og i kjølvannet av denne teknologien har det skjedd noen endringer i hva slags taktikker og strategier som brukes av profesjonelle spillere. For oss underdanige amatørspillere er endringene heldigvis såpass subtile at vi ennå kan ha nytte både av eldre bøker om go, men ikke minst vår egen intuitive forståelse av spillet.